Studietilbudet er enormt. For en usikker student kan floraen av fag og grader fortone seg som en veritabel jungel. Men det finnes heldigvis opptråkkede stier og noen ganger asfalterte veier som fører fram til der de fleste vel ønsker å være – rett person på rett sted. Stiller du de riktige spørsmålene får du gjerne gode og nyttige svar.

Det er det denne artikkelen handler om.

http://www.studenttorget.no/index.php?show=6511&expand=3796,3931,6511&artikkelid=8362

Slik innleder Hegnar kvinner artikkelen om min virksomhet. I et intervju med Dagbladet den 16. januar, listet jeg opp 11 spørsmål som det kan være lurt å stille når du skal ut på karrierejakt for første gang – eller for andre gang også for den saks skyld. Dette har Hegnar kvinner plukket opp og presentert for sine lesere på en utmerket måte.

Du finner artikkelen her: http://kvinner.hegnar.no/karriere/article10355.ece

15. mars braker det løs! Da vil Alf J. Merkesdal holde et inspirerende foredrag for Ungdomsfabrikken her i Oslo. Foredraget vil handle om hvordan det er mulig allerede i tidlig ungdomsår å vite hva som er den rette karriere gjennom et langt og lykkelig yrkesliv.

Han vil forklare hvordan din personlighet og dine verdier er med på å bestemme hvilke aktiviteter som bygger deg opp som menneske, og hvilke du bør unngå.

Gå ikke glipp av dette spennende foredraget. Det vil også bli anledning til å få demonstrert hvordan du går frem, og hvilke spørsmål du kan stille deg selv for å vite hva som er din “rette hylle” i livet.

http://ungdomsfabrikken.no/aktivitet/63

For mye å be om? Nei, vi har dette livet, så hvorfor kaste det bort på et arbeidsliv som bare gir deg lønn og ingenting mer? Nøkkelen er å stille de riktige spørsmålene. Og de må du stille til deg selv, for det er kun du som har svarene. Her er eksempler på noen slike spørsmål som det er verdt å stille. De kan sette deg i gang, slik at du selv kommer på dine egne spørsmål i løpet av prosessen. Og får du det ikke til på egen hånd, kan vi anbefale Verdibasert Yrkesveiledning eller Verdibasert Karriereveiledning. Det pleier å hjelpe.

1.   Hvilken aktivitet er det som får tida til å fly?

Når tida flyr er du rett person på rett sted. Da harmonerer aktiviteten med dine verdier, dine evner og talenter. Har disse aktivitetene med håndverk å gjøre? Eller er de knyttet til analytisk tenkning? Flyr tida når du er kreativ, eller når du er systematisk og strukturert? Når du er sammen med mennesker og tar del i deres liv på et eller annet vis? Eller flyr tida når du har innflytelse på en prosess, når du har ansvaret eller når du får lede noe frem mot et resultat?

2.   Hvilke fag liker du best?

Hvis du kjenner virkelig godt etter, er det ganske sikkert noen fag du liker bedre enn andre – uavhengig av hvor mye du liker eller misliker læreren. Det er fag du gjerne kunne lese om på eget initiativ. Det er noe ved disse fagene som tenner en nysgjerrighet i deg som du ikke merker i andre sammenhenger. Og sannsynligheten er stor for at du får lettere gode karakterer i disse fagene. Hvis du holder disse fagene opp mot pkt 1 ovenfor, begynner du kanskje allerede å skimte en rød tråd.

3.   Hva vil du bli når du blir stor?

Det er ikke slik at alle gutter vil bli brannmann og alle jenter vil bli frisør. Fra barnsben av har vi drømmer om hva vi har lyst til å gjøre som voksen. Hvis disse drømmene vedvarer, er det grunn til å lytte til dem, for det er sannsynligvis dine indre verdier som prøver å bli hørt. Og det skulle ikke forbause meg om du kan putte drømmene inn i ”dine” kategorier i pkt. 1.

4.   Ønsker du å jobbe med mennesker?

Og i tilfelle, hvilke mennesker? Barn, unge, voksne eller eldre. Det er en forskjell når du tenker etter. Og i hvilken sammenheng? Medisin, omsorg, pleie? Eller kanskje heller med mentalt tilbakestående? Hva med mennesker som har sosiale eller følelsesmessige utfordringer? Er undervisning noe for deg? Eller kanskje et serviceyrke? Husk mennesker er så mangt, og det kan være avgjørende hvilke av de ovenfor nevnte kategorier du velger å jobbe med.

5.   Ønsker du å jobbe med ting?

Denne kategorien er større enn du kanskje tenker i første omgang. Men felles for alle yrkene dette omfatter, er at det involverer fysisk aktivitet i noen grad, og også muligens utendørs arbeid. Her er alle håndverkene, transport, produksjon og teknisk/mekanisk virksomhet.

6.   Ønsker du å jobbe med informasjon?

Og hva vil du gjøre med informasjonen? Vil du skape den, behandle den eller lagre den? Her er det mange muligheter. I denne kategorien jobber journalister, økonomer, IT-folk av ulike kategorier, informasjonsmedarbeidere (naturlig nok) og mediefolk, lærere, markedsførere, oversettere og forlagskonsulenter. Og mange flere.

7.   Har du et kall?

Alfred Lunde var 13 år da han sto på trappa utenfor hjemmet sitt i Os utenfor Bergen og så Sputnik 1 for første gang. Den opplevelsen gjorde så sterkt inntrykk på ham at han bestemte seg for at ”det skal bli min arbeidsplass når jeg blir stor!” Mange år senere, da Apollo 13 fikk problemer på vei til månen, og måtte snu, så var det Alfred Lunde – nå en fremragende vitenskapsmann ved NASA – som beregnet hjemturen for dem. Han fikk muligens et kall som 13-åring som ble drivkraften hans gjennom harde studier og karrieren ved NASA. Så vær ikke redd for å sette deg store mål. Sikt gjerne mot stjernene hvis det er der målet ligger.

8.   Hva med å spørre de som allerede er i jobb?

Alle de andre spørsmålene handler om ditt indre liv og følelser. Så her er et praktisk spørsmål. Hvis du greier å samle deg om noen få yrker som du tror kunne være aktuelle, så ta runden og spør de som allerede jobber der. Hvordan er en typisk dag, hva får de ut av jobben, hvilke talenter kreves, hvilken utdanning, hvilke gleder, hvilke utfordringer, hvilken lønn? Husk dette handler om resten av ditt liv, det kan svare seg å legge ned litt arbeid i forberedelsene. Men husk også å måle svarene du får opp mot dine følelser. Akkurat det kommer vi ikke utenom.

9.   Hva inneholder dine villeste drømmer?

“If you can dream it, you can do it,” sa Walt Disney. “Grunnen til at folk flest ikke oppnår store ting i livet sitt er ikke fordi de ikke er smarte nok, men fordi de ikke har store nok drømmer,” sa Anthony Robbins, en av verdens fremste coacher. ”Det er de menneskene som er galne nok til å tro at de kan forandre verden, som faktisk gjør det,” sa Steven Jobs. Ikke vær realistisk! Det vil bare begrense deg. I dine villeste drømmer ligger kanskje løsningen på et av menneskehetens største utfordringer. Ville det ikke være moro å realisere en slik drøm?

Legg merke til at svarene på alle disse spørsmålene ligger i følelsene, ikke så mye i hodet. Den informasjonen som sitter i hodet har vi stort sett fått utenfra. Sannheten som oss selv som menneske og individ finner vi ved å henvende oss til følelsene. Noen kaller det intuisjon, magefølelse eller den indre stemme. Det er gjennom følelsene du kommer til å oppleve jobben, hver eneste dag, og det er gjennom følelsene du kan få de svarene du trenger for å gjøre det riktige yrkesvalget allerede nå.

Jobben gir deg utfordringer og gleder. Den tilfredsstillelsen det gir, bygger deg opp som person. Har du et godt sosialt nettverk, kjenner du trygghet når du står på egne ben også. Fritidsinteressene dine gir påfyll slik at du får brukt hele deg, og gir deg mulighet til ytterligere livsutfoldelse.

Når disse tre forholdene – jobben, familien og fritiden er i balanse, har du det godt som menneske.

Du har sikkert lagt merke til at det er noen aktiviteter som er mer gledesfylt enn andre. Dette er ikke tilfeldig. Det har sammenheng med de verdiene du er født med og i noen grad beror det også på hva du har opplevd tidlig i livet. Både arv og miljø spiller sine roller her.

Verdier er som subtile filtre i din underbevissthet som måler alt du gjør opp mot en bestemt standard. De avgjør hva som er viktig for deg. Derfor ser vi at ulike mennesker har ulike preferanser. Noen synes det beste som finnes er kroppslig arbeid, å være ute i naturen og jobbe på egen hånd. Andre er mer opptatt av kunnskap. De er nysgjerrige og liker å bryte ting ned i sin minste bestanddel for å se hvordan de er satt sammen. Dette er de menneskene som allerede som barn tar fra hverandre lekene sine for å se hvordan de fungerer. Så har vi de kreative, de som alltid finner på ting, som gjerne har kunstneriske talenter og en trang til å underholde. De sosiale skiller seg ut ved at de bryr seg om hvordan du har det. De liker å snakke om ting, og de trives best når de får hjelpe noen på et eller annet vis. Noen skiller seg ut fordi de er fødte ledere. De kan gjerne overtale deg til hva som helst, og de tar naturlig kommandoen når det trengs. Til slutt har vi de strukturerte. De som foretrekker orden, som liker at ting forefinnes i alfabetisk rekkefølge og som er dyktige til å organisere og systematisere.

Så kommer nøkkelen til suksess i yrkeslivet: Hvis du i hovedsak driver med de aktivitetene som dine verdier krever, vil du ha et lykkelig arbeidsliv, og du får leve lenge i landet. Det siste der er kanskje noe overdrevet, men du har mye større sjanse til trivsel, fremgang og god helse dersom du får tilfredsstilt dine innerste verdier i de arbeidsoppgavene du utfører i hverdagen.

På den annen side, hvis du i jobben må forholde deg til aktiviteter og oppgaver som ikke er med i ditt verdisystem, er sjansene større for at du mistrives, gjør en dårligere jobb og eventuelt brenner ut så det smeller. Det er nemlig slik at hvis du jobber på tvers av ditt verdisystem, vil ikke noe fortone seg som viktig. Du selv vil ikke føle deg viktig uansett hvor dyktig du måtte være eller hvor stor innsats du gjør. Tenk over det! Du plukkes fra hverandre som person, du kan bli kynisk og bitter og bli til en plage for dine omgivelser.

Hvordan vet du så når du er i harmoni med dine verdier? Hold deg fast! Det første og beste tegnet er at tida går fort. Idrettsfolk snakker gjerne om å være i en såkalt ”flow”. Det betyr at de opplever at utøvelsen går av seg selv. Ting blir gjort for dem. De er ikke fysisk involvert i det de gjør, de er i sin ”boble”. Slik kan du også oppleve ditt arbeid, og bli så dypt engasjert at du glemmer tid og sted.

Det neste tegnet er at du gleder deg over arbeidsoppgavene. Uten noen annen grunn enn at du gjør det du gjør. Jeg har en venn som nettopp har skiftet jobb, og hans ekstatiske kommentar er: Endelig får jeg anledning til å være nerd! Livet hans har tatt en ny vending som betyr mye mer glede på jobben, med familien og i fritiden. Nå har han en helhetlig karriere.

Når jobben harmonerer med det som er mest verdifullt for deg, bidrar du naturlig mer tilbake. Du har lettere for å bli dyktig i jobben, og dine kreative evner har lettere for å utfolde seg. Du kan bringe ditt fagfelt til nye høyder og utvide kunnskapen innenfor ditt felt. Det beste eksempelet på dette i nyere tid er vel Steven Jobs. Han har hele sitt yrkesaktive liv fulgt sine indre verdier og med stor glede tilført verden ny teknologi som igjen har hatt stor innflytelse på hvordan vi i dag faktisk lever våre liv.

Så hvem vet? Kanskje har du en Steven Jobs på lur et eller annet sted som venter på å slippe til?

En klok mann sa en gang at ”grunnen til at folk flest ikke oppnår store ting i livet sitt, er ikke at de ikke er smarte nok, men at de ikke har store nok mål”.

Hvis du ikke føler samhørighet med arbeidet ditt på et indre plan, og ikke har særlig glede av det heller, er det små sjanser for at du setter deg høye mål også. Så det gjelder å finne de aktivitetene som gir naturlig arbeidsglede og ønske om å bidra med ditt aller beste. Da kan det hende du ser den gylne veien som fører fra dine indre verdier til de store målene der ute.

I det minste, kan du se verdien i å ha en jobb som gjør at du gleder deg til hver eneste mandag?

Hvert år bruker vi milliarder av kroner i forbindelse med julefeiringen. God mat og drikke, pynt til huset, nye klær og julegaver til familie og venner. Hvor mange av disse julegavene har egentlig verdi utover julaften og den nærmeste fremtid? Hvor mye er kjøpt ut fra en pliktfølelse eller ren tradisjon? ”Det er slik vi pleier å gjøre hvert år”.

Hva om du i år ga en gave som ble husket? En gave som varer livet ut? Og som ikke slites eller går av mote noensinne? Yrkesveiledning er en slik gave. Vel å merke til noen som virkelig trenger det.

Vi vet at halvparten av de som går ut i arbeidslivet velger feil utdanning og yrke. Feil i forhold til hva, lurer du kanskje. Feil i forhold til naturgitte egenskaper. Du har sikkert lagt merke til at folk har ulike talenter og evner. Noen er veldig dyktige til å bruke hendene sine, de blir alltid tilkalt når noe skal repareres eller bygges. Andre er kanskje mer analytiske og liker tenkearbeid mer enn fysiske anstrengelser. Så har vi de som er kreative, som alltid finner på nye ting, som spiller instrumenter eller maler og skaper vakre gjenstander. Alle kjenner familiens psykolog. Han eller hun vi går til når vi trenger noen å snakke med. Har du kanskje lagt merke til at i enhver flokk er det noen som peker seg ut til å være lederen? Den som greier å samle gruppen og overtaler alle til nærmest hva det skulle være. Til sist har vi systematikeren. Som har brettekant i skapet, og som har orden og system på alle ting. Som har en spareplan før konfirmasjonen.

Det som på denne måten kommer til uttrykk i folks adferd gjenspeiler deres naturgitte egenskaper. De kvalitetene de har med fra fødselen av og som utvikler seg naturlig i livet. Det spennende er at ved å observere disse tendensene hos den enkelte kan man også finne ut av hva de vil egne seg best til i yrkeslivet, og ikke minst hva de vil trives med gjennom en lang karriere.

Når man får anledning til å anvende sine naturgitte egenskaper i sitt arbeid, er det mindre sjanser for å noensinne brenne ut, eller oppleve nederlag i jobben. Snarere tvert imot. Jobber man med aktiviteter som er i harmoni med ens personlighet og dypere verdisystem, vil man sannsynligvis oppleve arbeidsglede hele livet. Man har lettere for å lære alt som jobben krever av en, og bli virkelig dyktig, og man vil glede seg til hver eneste mandag.

Så om du kjenner en ungdom som er usikker og ikke vet hva han/hun skal bli, eller kanskje en voksen som føler at han er på ”feil hylle” i livet, og muligens er det noen du kjenner som virkelig sliter i arbeidsdagen og er i ferd med å brenne ut – i år har du anledning til å bidra på en måte som kan forandre livet deres dramatisk.

Husk at jobben ivaretar en tredjedel av vårt voksne liv, og den har innflytelse på hvert eneste minutt av resten av livet. Din julegave i år kan være med å forsikre at noen du er glad i får utfoldet sine innerste verdier hver gang de går på jobb, og at de vil oppleve glede og overskudd både på og utenfor jobben – gjennom hele sin yrkesaktive karriere.

La meg slå fast med en gang: Det er ingen som kan gi råd om riktig yrkesvalg! Basta! Å gi råd innebærer at du har en kunnskap som den andre parten ikke har. For eksempel dersom din pc ikke fungerer som den skal, kan du ringe til en ekspert som enten kan reparere feilene, eller gi deg råd om hva du skal gjøre for at den skal fungere ordentlig. Når det gjelder valg av yrke er det ikke så liketil og enkelt. Det er nemlig ingen som har kunnskap om hva som er best for deg – andre enn deg selv. Det nytter ikke å lete utenfor deg selv for å finne svarene på slike spørsmål. De finnes ikke der. Du må vende blikket innover.

Og det går det an å få hjelp til. Du har nemlig et sett med verdier som avgjør hva som er rett for deg. Disse verdiene er spesifikke for det enkelte individ, og det er faktisk de som gjør at vi fungerer som individer. La meg forklare nærmere. Hver gang du står overfor valg av noe slag, må du veie for eller imot. Denne indre diskusjonen er du som oftest ikke en gang oppmerksom på. Men den fører til at du tar et valg. En verdi er en standard du er født med og som hjelper deg å bestemme hvordan du får det beste ut av livet. Og den uttrykker seg gjennom følelsene. For de fleste av oss er det ikke et problem å velge hva vi skal gjøre etter som dagene går. Men når det kommer til de store valg i livet, som for eksempel det å skulle velge et yrke, en karriere som du skal forholde deg til i årevis fremover, da er det viktig at valget er korrekt.

Her kan yrkesveiledning være nyttig. Hvis du ikke greier å bestemme deg for hvilket yrke eller karriere du skal velge, så har du sikkert opplevd at uansett hvor mye du grubler over spørsmålet, kommer det ikke noe svar. Det er ganske enkelt fordi du bruker hodet til å gruble med. Og i hodet finnes stort sett informasjon som har kommet utenfra. Når det gjelder spørsmål som har med deg selv som person å gjøre, sitter svarene i magen. Vi snakker om ”magefølelse” eller intuisjon. Det er gjennom følelsene du kommer til å oppleve jobben, og det er i følelsene svarene ligger.

En dyktig yrkesveileder har lært seg å stille spørsmål som gjør at du må overveie ulike forhold gjennom dine følelser. Dermed vil det være lettere å vite hva som føles riktig allerede før du er i jobben. I en samtale med yrkesveilederen vil du måtte velge mellom ulike scenarioer hele tiden, slik at du få følelsen av hvor du vil trives best, og hva du vil trives best med. Yrkesveiledning er ikke en jobb for dem som sier at du må følge dine interesser, eller lete etter hva samfunnet har bruk for. En god yrkesveileder har uforbeholden respekt for deg som enkeltmenneske og er nysgjerrig på hvem du er og hva du står for på alle mulige måter. Han har intet ønske om å lede deg i noen retning, men gleder seg over at du finner den retningen som er riktig for akkurat deg. Og når den jobben er gjort, så er det ikke fordi han har greid å overbevise deg fordi han er så glup, men fordi du selv har kommet fram til svaret. Jeg kan forsikre deg om at det er en god følelse, og det er langt mer overbevisende og ikke minst pålitelig enn om noen andre skulle fortelle deg hva du skulle bli.

Det magiske som skjer når du er på den såkalt ”rette hylle” i livet, da går arbeidet mye lettere. Du har mer glede over aktivitetene som er knyttet til jobben, du lærer fortere og du har lettere til å bli dyktig i ditt fag.

Hadde ikke det vært noe?

I den korte vedlagte videoen bruker han ord som jeg aldri har hørt i pedagogisk sammenheng. Han sier at vi må møte eleven med kjærlighet! Og la eleven ha opplevelsen av at uansett om han midlertidig mestrer eller ikke, så er det greit. Det gjør ham ikke til et dårlig menneske. Jeg tror at denne kjærlighetspedagogikken vil kunne skape flere vinnere blant norske elever. Hvilket også er bevist.

Den norske skolen er i dag i en situasjon hvor den faktisk skaper tapere. Det er ikke derfor vi har skole. Vi er forpliktet til å utdanne unge mennesker som kan mestre de situasjonene de kommer ut for i livet. Vi forventer at skolen skal forberede unge på en slik måte at de er best mulig rustet til å møte høyere utdanning med ”mot i brystet og vett i panna”. Det er dessverre ikke tilfellet i dag.

I den videregående skolen slutter alt for mange elever uten å fullføre, og alt for mange stryker eller avslutter med dårlige karakterer. Dermed er de utestengt fra de mulighetene det er å få utvikle sine evner og talenter i tråd med sine naturgitte egenskaper. Ulike reformer har ikke ført til gode resultater for elevene. Det vi sitter igjen med er frustrerte lærere og fortvilte foreldre som ser sine unge stevne mot nye nederlag både i skolen og i arbeidslivet, når de faktisk kunne prestere gode resultater hadde undervisningen vært effektiv og adekvat. Vi skylder all ungdom en skikkelig og god utdanning fra første klasse og opp gjennom hele utdanningsløpet. Vi skylder å forberede dem på et liv i begeistring og oppnåelse. Nå får vi en flau smak i munnen når vi tar slike ord i bruk, fordi det høres uoppnåelig ut.

Kanskje utdanningsministeren kunne spørre Håvard Tjora hvordan han får det til? Det må da finnes flere pedagoger med disse evnene og kunnskapene, og som ønsker å revolusjonere utdanningen i Norge. Da kunne vi skape en skole som vi stolt kunne kalle en eliteskole for alle.

Se den korte videoen med Håvard Tjora her: http://www.youtube.com/watch?v=MyUdwqRiSqg